Dette debatt innlegget ble først publisert i Nationen den 18.05.24
Fire solidaritetsbrigadister fra Latin-Amerikagruppene Norge (LAG) begynte et seks måneder langt brigadeopphold i Sør-Amerika med en samling hos den colombianske bondeorganisasjonen CNA, Coordinador Nacional Agrario. CNA er en paraplyorganisasjon som jobber for politiske og sosiale rettigheter til colombianske småbrukere, med mål om helhetlig jordreform.
Gjennom oppholdet fikk vi innblikk i kampen om å eie og dyrke egen jord. Ifølge Colombias landbruksdepartement eier småbrukerne i landet 2,8 prosent av jorda, men bidrar til mer enn 80 prosent av maten som havner på colombianske tallerkener. I tillegg er 4,8 millioner mennesker internt fordrevne i hele Colombia som følge av de væpnede konfliktene som har preget landet de siste 70 årene. Å dyrke på samme jord som tidligere generasjoner er ikke en selvfølgelighet, og retten til å forbli på landsbygda er en del av kampen.
Det snakkes derfor om el campesinado, framfor småbrukerbevegelsen. El campesinado inkluderer et sosialt aspekt, og knyttes til kampen om rettigheter, identitet og stolthet. Målet til el campesinado er å brødfø seg selv, sin egen familie og sitt lokalsamfunn. Dette står i kontrast til agroindustrien og de store landeierne, som er avhengig av lavtlønnet arbeidskraft for å produsere til eksportformål.
På slutten av oppholdet fikk vi beskjed om at en av CNAs medlemmer, Josue Castellanos, var drept av paramilitære nordøst i landet. En tung, men dessverre ikke uventet, beskjed. De sosiale bevegelsene kaller det «el plan de exterminio», en plan for utrydde småbrukere med mål om å frigjøre verdifull jord. Ved å aktivt forsvare retten til å eie og dyrke jord, må man kjempe en kompleks kamp mot interessene til multinasjonale selskaper og væpnede grupper. Mediene setter et uriktig og farlig likhetstegn mellom sosiale ledere fra bondebevegelsen og geriljasoldater. Dermed antydes det en tilknytning mellom disse som brukes for å rettferdiggjøre vold og drap. Slik blir el campesinado truet og stigmatisert – og kampen for rettferdig jordfordeling svekkes.
Samtidig som vi fikk beskjeden om drapet på Castellanos, presenterte president Gustavo Petro dekretet «TECAM», Territorio Campesinos Agroalimentarios. Det innebærer eierskap til og beskyttelsen av jordbruksområder, i el campesinados favør. Slike beskyttelser finnes for afrocolombianske- og urfolks territorier, og brukes for å beskytte områdene mot gruvedrift og oljeutvinning. Det inkluderer også en aktiv politisk medbestemmelse og en territoriell autonomi for el campesinado, som er helt nødvendig for å kunne fortsette å produsere mat til Colombias befolkning.
TECAM forsvarer retten til å dyrke jorda og er fruktene av langvarig grasrotarbeid over hele Colombia. Selv om dekretet er presentert, mangler man president Petros endelige underskrift. Bondebevegelsene venter spent på avgjørelsen, som er planlagt mot slutten av mai. Om dekretet godkjennes, blir det stående som en stor seier for den colombianske bondebevegelsen og et riktig skritt på veien mot en jordreform. Spørsmålet er om dette fører til reelle forandringer for el campesinado som gir trygge og langvarige rammer for el campesinado å dyrke jorda.
Brigadistene har nå reist videre til Brasil for å lære mer om Latin-Amerikas største sosiale bevegelse: De jordløses bevegelse (MST). I år markerer de 40 års kamp for jordreform – og samtidig mobiliserer småbønder og aktivister i hele landet for MSTs nasjonale kongress i Brasília. Kongressen er forventet å få over 20.000 mennesker fra hele verden og skal definere retningen for De jordløses bevegelse i den kommende tiden.